Nå er ferien over og hverdagen kan begynne igjen (sier man), men det kan nok drøye en tid før hverdagen blir som den var før ferien. Det har vært noen rystende dager på slutten av ferien som vil påvirke oss i lang lang tid, det er ikke til å fatte det som er skjedd, at noen virkelig kan gjøre noe så groteskt som å slakte ned folk på den måten. Jeg har ikke ord som kan beskrive hva jeg føler.
Min fetter Mats Emil, som sto som konfirmant i mai, han er AUF leder her i Horten, og var på Utøya, vi hadde noen vanskelige timer hvor vi ikke viste hvordan det gikk med han, men så tikket det inn en melding på Facebook siden hans at han var i god behold, og vi er utrolig glad og takknemlig for at det gikk bra, men man kan bare tenke på alle de familiene som ikke får den samme beskjeden, hvor ufattelig trist og meningsløst det må være for de.
I går kveld gikk vi rosetog her i horten for å minne alle de omkommende, og hedre alle de som kom fra det med livet i behold, og som kanskje har fått store skader både på kropp og sinn for all fremtid.
Jeg er veldig enig med Jens Stoltenberg i det han sa:
"Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta Stine Renate Håheim
som ble intervjua av CNN"
